Av: Karoline Forselius
Han har titler å vise til i friidrett i både landeveisløping, maraton og terrengløping. 69-åringen fra Fana utrettet mye i sine glansdager, og ønsker å bidra tilbake til sporten ved å trene morgendagens talenter.
- Jeg har fått være med på så mye, og følte når min karriere var over, at jeg ville gi noe tilbake. Som trener kan jeg gjøre det, og samtidig følge med i sporten, forklarer den stillferdige mannen.
Individuell trening
Han er ikke den som roper høyest i forsamlinger, og som trener er han heller ikke den som lager mest lyd langs løypene. Heiingen lar han publikum ta seg av, og står heller strategisk plassert med stoppeklokke.
- Jeg er heller den typen som gir råd og forklarer hva og hvorfor, i pausene. Og legger opp taktikk sammen med utøveren, humrer han.
Treningsfilosofien til Fjærestad er inspirert av australske Arthur Lydiards LSD filosofi. Long Slow Distance handler om å bygge treningen rolig opp, og skape en grunnform som kan utvikles og bygges videre på.
- Jeg ønsker også at hver enkelt løper, enten man satser eller ei, skal få mest ut av løpeøktene på trening. Fremgang handler om hvordan man trener.
Ekstreme konkurranser
Fjærestad har, med sine mange år i sporten, også sett hvordan dagens løpere har endret seg i takt med samfunnet. I dagens teknologisamfunn sitter vi stadig mer i ro, og det går ut over kroppen.
- Når vi var små måtte vi bevege oss mye mer enn dagens ungdom, som spiller data og blir kjørt hit og dit. Det må man ta hensyn til når man starter treningen, forklarer han.
Han har også sett hvordan konkurranseformene har endret seg gjennom årene. Dagens ulike løpegrener gjør at individene presser seg stadig lengre og lengre.
- Ting er blitt så ekstremt nå. Triatlon, 24-timers løp, 48-timers løp og annet er ekstremt krevende fysisk og mentalt. Det handler om å presse seg selv til det ytterste over lang tid, mener han.
Ingen sosialarbeider
Den tidligere løperen har ikke lagt joggeskoene helt på hyllen. Han er glad i å trene, ikke bare når han drev aktivt, men også i hverdagen.
- Jeg trente ikke bare for å bli bedre, men fordi jeg liker å trene. Det føles godt på kroppen, men jeg holder meg i terrenget. Knærne tåler ikke asfalt og grus lengre, forklarer han.
Som trener ønsker Jan Fjærestad å hjelpe alle som ønsker hans hjelp, men han forventer at utøverne tar ansvar for egen trening.
- Jeg er ingen sosialarbeider som ringer om ikke utøvere dukker opp på trening. Alle som ønsker hjelp skal få det, men da må de dukke opp på treningene også. Det tar mye tid å planlegge og organisere dem, forteller han.
Fremgang er drivkraft
Klubben har mange flinke utøvere og mange kvalifiserer seg og deltar i EM og VM med gode resultater. Blant disse finner man kjente navn som Bjørn Tore Kronen Taranger, Anita Iversen Lilleskare, Anders Kjærevik, Annette Velde Sande, Ranveig Hansen og Floriana Alija og i Norgestoppen Ingrid M Lid og Rebecca Hilland. Klubben har også mange dyktige veteraner med Norgesrekordholderne Ivar Sandø og Robert Hisdal i spissen. Å se løpernes fremgang er drivkraften til den tidligere Nordiske mesteren.
- Det tar mye tid å være trener. Man må holde seg oppdatert i sporten, oppdatert på fagkunnskap og planlegge treningen til utøverne. Jeg planlegger ukentlig og organiserer treningene. Når man ser fremgangen og resultatene kommer, da er alt arbeidet verdt det.
Artikkel er tidligere publisert på print i magasinet til Maratonkarusellen 2017.
Oppdatert april 2023
Foto: Hans Peters / Anefo - Fotocollectie Anefo
Fra Wikipedia: Om Jan Fjærestad.
Jan Fjærestad (født 28. februar 1954) er en tidligere norsk orienteringsløper og friidrettsutøver. Han var blant Norges beste langdistanseløpere på 1970- og 1980-tallet, og flere av hans personlige rekorder er fortsatt (2008) blant de beste som er oppnådd av norske utøvere.
Han startet sin karriere som orienteringsløper og tok en overraskende sølvmedalje under VM i 1974. Fjærestad var fortsatt junior, og var blitt slått av Egil Johansen (senere verdensmester) i junior-NM en uke tidligere. Fjærestad deltok også på det norske stafettlaget som tok bronse i 1974, sølv i 1976 og gull i 1978.
Mellom 1949 og 1981 ble det arrangert nordisk mester- skap i maraton annethvert år. Fjærestad vant løpet i 1977, etter en tett duell med svenske Lars Enquist. Fjærestad fikk kastet seg de nødvendige centimeterne foran og slo Enquist med fire tideler, og ble dermed eneste nordmann som ble nordisk mester i maraton.
Som friidrettsutøver vant Fjærestad flere NM-titler:
• 5 ganger norgesmester i 25 km landeveisløp (1977, 1978,1980, 1982 og 1984)
• 3 ganger norgesmester i maraton (1978, 1979, 1982) • Norgesmester i 20 km terrengløp (1977)
Fjærestad deltok i maraton under friidretts-EM 1978, men han hadde vært plaget av skade i løpet av sesongen og måtte bryte løpet. Han deltok også i VM terrengløp 1983 og VM maraton 1983, uten suksess.
Fjærestad er kjent for å trene mye, og treningsdagbøkene viste ofte mer enn 400 km pr uke, men han hadde et skarpere skille mellom rolig trening og kvalitetstrening enn det som er vanlig. Han fortalte selv at langturene ofte gikk i «skikkelig daffetempo, så sakte at det var flaut å bli sett!»
Etter sin aktive karriere har Fjærestad vært trener for BFG Fana, bl.a. for EM- og VM-deltaker i maraton, Kirsten Melkevik Otterbu.
Personlige rekorder:
• 800 meter – 1.53.9 – 1979
• 1500 meter – 3.45.5 – 1979
• 1 mile – 4.09.84 – 1982
• 3000 meter – 7.57.06 – 1982
• 2 miles – 8.44.36 – 1983
• 5000 m – 13.37.2 – 1978
• 6 miles – 27.35.1 – 1981
• 10 000 m – 28.25.52 – 1981
• Halvmaraton – 1.03.43 – 1980 • Maraton – 2.13.31 – 1983
- 445 visninger